Meditasjonsstrategier

Det er tre hovedmåter å strukturere en meditasjonsøkt på:
Meditasjonsstrategier

1. Enkeltteknikk

Her velger man en teknikk og holder seg til den gjennom hele økten. Og kanskje gjør man den samme teknikken hver gang man mediterer noen dager, uker, måneder eller år. Mange av de teknikkene vi underviser i Unified Mindfulness-systemet er slike enkeltstående teknikker som har vært meditasjonsveier med lange tradisjoner.

Fordelen med å gjøre enkeltteknikk er at man ofte trener opp den siden av konsentrasjonsevnen som gjør det mulig å holde oppmerksomheten ubrutt på et objekt. Man kan også utvikle veldig subtil sanseklarhet på et begrenset område. Når man samtidig trener på sinnslikevekt, forer alle disse evnene på hverandre og det leder etterhvert inn i veldig dype konsentrasjonstilstander.

2. Meditasjonsserie

I denne strategien gjør man flere enkeltteknikker etter hverandre. For eksempel kan man først bare være oppmerksom på synet, deretter bare hørsel, og deretter bare følelser, og deretter alle tre sansene å en gang. En annen komplett serie er å begynne med å fokusere på indre opplevelse, deretter ytre opplevelse, deretter hviletilstander, deretter gjøre ingenting, og slutte av med å nære positivitet.

Det kan også være nyttig og interessant å gjøre flere slike serier etter hverandre. Når man begynner på runde to tar man med seg det momentet man har bygget opp fra den foregående runden, og derfor går man gjerne enda dypere og bredere denne gangen.

Fordelen med meditasjonsserier at de er som sirkeltrening som tar for seg de ulike meditasjons-“muskelgruppene”. Det gjør at man utvikler en bredere sanseklarhet. Fordi fokusområdene skifter, utvikler man den delen av konsentrasjonsevnen som har med å raskt bytte oppmerksomhet.

Ønsker man å bringe inn den dype konsentrentrasjonen fra en enkeltteknikk, kan man inkludere den i en serie.

3. Fristil

Her begynner man med en teknikk som passer for øyeblikket, og ved visse veiskiller skifter man teknikk. Dette er en særegen metode som både er bra for ens egenpraksis, og som også åpner opp for veiledning underveis i meditasjonen fra en lærer.

Av de mer enn tredve forskjellige meditasjonsstilene, kan vi dele opp teknikker i tre hovedgrupper:

Fokus PÅ et objekt – for eksempel på pusten eller fuglekvitter
Fokus BORT FRA et objekt – for eksempel bort fra smerter og ubehag
Fokus MELLOM to objekter – for eksempel på den delte opplevelsen mellom fuglekvitter og lyden av motorsag

Disse hovedgruppene legger grunnlaget for hvilken teknikk vi velger.

Tre gode grunner til å velge teknikk

  • Interesse

Vi velger å meditere på noe som vi synes er gøy, er nysgjerrige på, eller på annen måte interesserer oss. Dette er med på å holde oss motiverte til å praktisere.

  • Mulighet

Iblant åpner naturen et vindu for oss, enten gjennom ytre omstendigheter (f.eks at en vifte plutselig blir stille) eller inni oss (f.eks at vi legger merke til at vi har blitt veldig rolige). Denne muligheten gjør at vi kan være oppmerksomme på og utforske noe som ellers ikke er tilgjengelig for oss.

  • Nødvendighet

Noen ganger må vi velge en teknikk fordi det er altfor vanskelig eller umuilg å velge andre teknikker. For eksempel når vi har sterke smerter, eller hvis vi mediterer mens vi gjør krevende oppgaver.

Tre dårlige grunner til å velge teknikk

  • Motstand

Det er en dårlig taktikk å hele tiden flykte fra ubehag dersom man hadde hatt mer utbytte av å trene sinnslikevekten sin ved å fokusere på det som er ubagelig. Evnen til å tåle ubehag er en gullstandard i meditasjonspraksis, men selvplaging tjener heller ingen.

  • Klamring

Dette er den andre siden av manglende sinnslikevekt. Noen teknikker er mer forlokkende enn andre, slik som å Fokus på hvile, Positiv næring, og dype og lykksalige meditasjonstilstander. Kanskje vil det være bedre for en å gjøre praksiser som utvider repertoaret og perspektivene enn å jakte på behag? På den annen side, kanskje man er et sted i livet der det er viktig å finne hvile og behag.

  • Ubevissthet

Iblant mediterer man og oppdager at man har skifta teknikk uten at man har lagt merke til det. Dette er en blanding av manglende konsentrasjon og sinnslikevekt. Å skifte teknikk skal være et bevisst valg.

Fordelene med denne strategien er at vi blir flinke til å raskt velge riktig teknikk til en gitt situasjon. Vi blir motiverte fordi det holder praksisen kreativ og levende. Vi kan gå raskere ned i dypet fordi vi blir klar over mulighetsvinduer. Og vi kan få mer selvinnsikt fordi vi står friere til å utforske.

En ulempe og en løsning

En mulig ulempe med fristil er at praksisen oppleves for innviklet og at man henger seg opp i om man skal skifte teknikk eller ikke.

I så fall bør vi huske på at hensikten med all meditasjonspraksis er å stadig øke evnen til konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet. Derfor er ikke valget av teknikk avgjørende. En god meditasjon er en du har gjort, uansett hvilken.

Lyst til å virkelig komme i gang med å meditere?

Bli med på mitt nye kurs "Øyeblikkelig Mindfulness" hvor du på kun to timer blir fullstendig utrustet til å begynne din praksis.

Høst godene samme dag - og høst mer og mer for hver dag!

Trykk her for å se kurset.