Meditasjons-strategier

Det er tre hovedmåter å strukturere en meditasjonsøkt på: Enkeltteknikk, meditasjonsserie og fristil.

1. Enkeltteknikk

Her velger duen teknikk og holder deg til den gjennom hele økten.

Du kan gjøre den samme teknikken hver gang du mediterer — noen dager, uker, måneder eller år. Mange av de teknikkene vi underviser i Basic Mindfulness-systemet er slike enkeltstående teknikker som har vært meditasjonsveier med lange tradisjoner.

Fordeler med enkeltteknikk

  • Du trener den siden av konsentrasjonsevnen som gjør det mulig å holde oppmerksomheten ubrutt på et objekt.
  • Du utvikler etterhvert veldig skjerpet sanseklarhet på et begrenset område.
  • Når du samtidig trener på sinnslikevekt, forer alle disse evnene på hverandre og det leder etterhvert inn i veldig dype konsentrasjonstilstander.

2. Meditasjonsserie

I denne strategien gjør du flere enkeltteknikker etter hverandre.

For eksempel kan du først bare være oppmerksom på synet, deretter bare hørsel, og deretter bare følelser, og deretter alle tre sansene å en gang. En annen komplett serie er å begynne med å fokusere på indre opplevelse, deretter ytre opplevelse, deretter hviletilstander, deretter gjøre ingenting, og slutte av med å nære positivitet.

Det kan også være nyttig og interessant å gjøre flere slike serier etter hverandre. Når du begynner på runde to tar du med seg det momentet du har bygget opp fra den foregående runden, og derfor går du gjerne enda dypere og bredere denne gangen.

Ønsker du å bringe inn den dype konsentrentrasjonen fra en enkeltteknikk, kan du inkludere den i en serie.

Fordeler med meditasjonsserier

  • De er som sirkeltrening som tar for seg de ulike meditasjons-«muskelgruppene». Det gjør at du utvikler en bredere sanseklarhet.
  • Fordi fokusområdene skifter, utviklerduden delen av konsentrasjonsevnen som har med å raskt bytte oppmerksomhet.

3. Fristil

Her begynner du med en teknikk som passer for øyeblikket, og ved visse veiskiller skifter du teknikk.

Fordeler med fristil

  • Du blir flink til å raskt velge riktig teknikk til en gitt situasjon.
  • Du blir motivert fordi det holder praksisen kreativ og levende.
  • Du kan gå raskere ned i dypet fordi du blir klar over mulighetsvinduer.
  • Du åpner opp for mer innsikt fordi du står friere til å utforske.
  • Det åpner opp for veiledning underveis i meditasjonen fra en lærer.

En mulig utfordring med fristil er at praksisen oppleves for innviklet og at du henger deg opp i om du skal skifte teknikk eller ikke.

I så fall bør du huske på at hensikten med all meditasjonspraksis er å stadig øke evnen til konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet. Derfor er ikke valget av teknikk avgjørende. En god meditasjon er en du har gjort, uansett hvilken.

Retningslinjer for å skifte teknikk

Av de mer enn tredve forskjellige meditasjonsstilene, kan vi dele opp teknikker i tre hovedgrupper:

  1. Fokus PÅ et objekt – for eksempel på pusten eller fuglekvitter
  2. Fokus BORT FRA et objekt – for eksempel bort fra smerter og ubehag
  3. Fokus MELLOM to objekter – for eksempel på den delte opplevelsen mellom fuglekvitter og lyden av motorsag

Disse hovedgruppene legger grunnlaget for hvilken teknikk vi velger.

Gode grunner til å skifte teknikk

  • Interesse

Du velger å meditere på noe som du synes er gøy, er nysgjerrige på, eller på annen måte interesserer oss. Dette er med på å holde oss motiverte til å praktisere.

  • Mulighet

Iblant åpner naturen et vindu for deg, enten gjennom ytre omstendigheter (f.eks at en vifte plutselig blir stille) eller inni deg (f.eks at du legger merke til at du har blitt veldig rolig). Denne muligheten gjør at du kan være oppmerksomme på og utforske noe som ellers ikke er tilgjengelig for deg.

  • Nødvendighet

Noen ganger må vi velge en teknikk fordi det er altfor vanskelig eller umuilg å velge andre teknikker. For eksempel hvis du har sterke smerter, eller hvis du mediterer mens du gjør krevende oppgaver.

Dårlige grunner til å skifte teknikk

  • Motstand

Det er en dårlig taktikk å hele tiden flykte fra ubehag dersom du hadde hatt mer utbytte av å trene sinnslikevekten din ved å fokusere på det som er ubagelig.

Evnen til å tåle ubehag er en gullstandard i meditasjonspraksis, men selvplaging tjener heller ingen.

  • Klamring

Dette er den andre siden av manglende sinnslikevekt.

Noen teknikker er mer forlokkende enn andre, slik som å Fokus på hvile, Positiv næring, og dype og lykksalige meditasjonstilstander. Kanskje vil det være bedre for en å gjøre praksiser som utvider repertoaret og perspektivene enn å jakte på behag? På den annen side, kanskje du er et sted i livet der det er viktig å finne hvile og behag.

  • Ubevissthet

Iblant mediterer du og oppdager at du har skifta teknikk uten at du har lagt merke til det. Dette er en blanding av manglende konsentrasjon og sinnslikevekt.

Å skifte teknikk skal være et bevisst valg.


Photo by Jan Huber on Unsplash