Fire dimensjoner for menneskelig utvikling

Menneskelig utvikling er ikke bare én rett linje, men består av mange elementer eller dimensjoner.

Vi kan kalle disse dimensjonene for å våkne opp, å vokse opp, å rydde opp, og å stå opp (etter Dustin di Perna)

Våkne opp

I denne dimensjonen av menneskelig utvikling våkner vi opp til en mer og mer direkte, ufiltrert og oppmerksom oppfattelse av øyeblikket (persepsjon). Det er hovedsakelig her meditasjon og mindfulness arbeider, og kommer som en følge av mer sanseklarhet, som igjen avhenger av god sinnslikevekt.

I denne oppvåkningsprosessen slipper vi først tak i å utelukkende identifisere oss med tanker. Deretter gir vi slipp på å utelukkende identifisere oss med en personlig identitet. Deretter utelukkende med hvordan fenomener oppstår og forsvinner i tid og rom. Og med tiden oppfatter vi ikke oss selv utelukkende som å ha en individuell bevissthet eller et Selv.

Et nøkkel-begrep her er ikke utelukkende, fordi det nye nivået både overskrider og omfavner nivået under. Vi slutter ikke nødvendigvis å tenke fordi vi ikke utelukkende identifiserer oss med tankene våre.

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
Oksegjeter-bildene, en zen-allegori over oppvåkningsprosessen fra1200-tallet (i sirkel med klokka fra nederst til høyre)

 

Så selv om vi har tilgang til toppen av stigen, bør vi trene på å klatre opp og ned etter hva som passer best for situasjonen. Toppen er ikke nødvendigvis bedre enn bunnen. Derfor kan man se på oppvåkning som en kontinuerlig prosess uten sluttpunkt. Les mer om denne prosessen i artikkelen om traksjon, det som trekker i oss.

I mange tradisjoner beskrives forskjellige magiske evner som man får ved oppvåkning. Disse fortelligene bør man ta med en klype salt, selv om det er skjult og høyst reelll mening bak.

For eksempel er en typisk fortellling at oppvåkning fører til at man blir klarsynt eller kan lese tanker. Men gir det ikke heller mening at du både ser situasjoner klarere og lettere kan lese andre mennesker når du ikke lenger er identifisert med dine egne oppheng?

Dessverre forhindrer heller ikke oppvåkningen menneskelige feil og uetiske handlinger, noen en lang rekke overgrep utført av «opplyste» lærere viser oss.

Dette bringer oss over til de andre dimensjonene.

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
Kan man lage et speil ved å polere en murstein?

Rydde opp

Når sinnet og følelseslivet er uryddig gjør vi dårlige valg eller blir handlingslammet av indre blokkeringer og konflikter. Vi mister kontakten med oss selv og blir ute av stand til å se andre for hvem de er.

Overgrep er dessverre altfor vanlig, men vi kan også traumatiseres av andre opplevelser eller stress som varer over lengre tid. Ubehandlede traumer kan være veldig utfordrende å leve med, også når vi mediterer .

Mange av de skyggefulle sidene av personlighetene våre er vanskelig å få øye på. Iblant er de som briller som har grodd så fast at vi tror de er en del av oss, og som tar fra oss muligheten til å se klart i visse situasjoner.

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
¤

Ofte uttrykkes disse skyggefulle delene av oss i hvordan vi forholder oss til sinne, seksualitet, og makt. Ikke sjelden undertrykker vi sider av disse, og/eller vi ser dem hos andre heller enn i oss selv. På fagspråket kaller vi dette for projeksjon .

Denne utviklingsdimensjonen krever at vi gjør en hel del selv ved at vi forsøker å romme, eie, og deretter sortere følelsene og tankene. Men fordi de skyggefulle sidene ofte er usynlige for våre egne øyne, er det iblant uvurderlig å få hjelp av noen utenfor oss selv til å kunne rydde opp.

Dette er en viktig grunn til å ha lærere og ærlige venner eller annet fellesskap som du har tillit til. Og iblant er det veldig nyttig eller nødvendig å finne en god psykolog eller psykoterapeut. Av samme grunn anbefaler vi at man snakker med en meditasjonslærer minst en gang i året, f.eks under retreat.

For meditasjonslærere er det viktig med kolleger som kan gi regelmessig tilbakemelding på ens oppførsel, og at man fortsetter å ha relasjon til sine egne lærere også når man er svært viderekommen.

Vokse opp

Barnepsykologen Jean Piaget gjorde barns utviklingsstadier allment kjente, men studier viser at voksne også har utviklingstrinn som går forbi disse. Vi fortsetter å vokse opp langt inn i alderdommen.

Blant annet har Robert Kegan gjort interessante studier av utviklingen av verdensbilder. Der ser vi hvordan voksne blir mer og mer i stand til å holde flere perspektiver. På samme måte som når vi våkner opp kan vi gradvis slippe tak i perspektiver som vi identifiserer oss med – som både binder og blinder oss – og heller ta nye perspektiver som er mer nyttige.

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
Robert Kegans konstruktivistiske utviklingmodell for voksen utvikling.

I tillegg til utviklingen av verdensbilder har vi en rekke distinkte utviklingstrinn, eller utviklingslinjer. Vi har alle de samme linjene, men de utvikles i forskjellig hastighet fra person til person avhengig av hvor mye de stimuleres eller bremses.

Her er de viktigste linjene. De svarene du gir til de forskjellige spørsmålene gir en pekepinn på hvor din utvikling er i denne linjen,

  • Hva er tydelig for deg i dette øyeblikket; hva er du oppmerksom på? Dette spørsmålet går til hjertet av din kognitive linje (Piaget, 1926; Commons, Richards, Armon, 1984; Aurobindo, 1985)
  • Hvem er du? Her ser du linjen til din selv-identitet eller ego-utvikling (Loevinger, 1987; Cook-Greuter, 1999)
  • Hva er det du mener er viktig? Dette viser linjen din for verdensbilde, eller verdier (Graves, Cowan, and Todorovic, 2005; Beck and Cowan, 1996)
  • Når alt kommer til alt, hva bryr du deg om? Her ser du din åndelige linje (Fowler, 1981)
  • Hvordan burde du samhandle med andre? Dette er din interpersonlige linje (Selman, 1980)
  • Hva slags handlinger har du lov til å gjøre? Dette er den etiske linjen (Kohlberg, 1984; Gilligan, 1982; Armon, 1984)
  • Hva føler du? Dette er den emosjonelle linjen (Goleman, 1998)
  • Hva er vakkert for deg? Dette er din estetiske linje (Housen, 1983)
  • Hva trenger du? Dette er din behovs-linje. (Maslow, 1969)

Den utviklingslinjen som har mest innvirkning på alle de andre, er den kognitive. Med kognitiv mener vi her evnen til å oppfatte, forstå og uttrykke forståelse.

En tydelig måte vi kan se kognitiv modning er evnen til å unngå og rette opp i såkalte tankefeil og kognitive bias. Her kan også trening i mindfulness være nyttig, gjennom styrking av sanseklarhet og andre sider av kognitiv mindfulness .

Stå opp

Der de tre første utviklingsdimensjonene handler mest om indre arbeid, handler denne om å vende seg utover og gjøre en forskjell ute i verden.

På et personlig nivå handler det om å stå opp for seg selv, og å trå inn i sin fulle kraft og sitt fulle vesen. For å kunne våkne, rydde, vokse, og stå opp, må vi dukke opp . Skal vi være oppmerksomt tilstede, må vi først være tilstede – på riktig sted til riktig tid. Dette innebærer at vi beveger oss utenfor komfortsonen, at vi er modige og kan tåle ubehag.

Å stå opp i denne sammenhenger betyr også å stå opp på scenen og å stå opp for en sak. Denne scenen eller saken kan være å bli en bedre leder, en bedre forelder, eller en bedre verdensborger.

En naturlig følge av vår mindfulnesspraksis er at vi blir mer kjærlighetsfulle og ønsker å være til tjeneste for andre. Likevel er en kjent kritikk mot mindfulness at det skal kunne føre til redusert samfunnsengasjement heller enn handlekraft. Denne kritikken har ikke stått uimotsagt , og mer grundige analyser tyder på at det ikke nødvendigvis er tilfelle .

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
¤
Fire dimensjoner for menneskelig utvikling
Monastic Academy mediterer 24 timer i ett strekk i demonstrasjon mot utplassering av atombombefly i Vermont (blogg på norsk)

 

“Mindfulness må føre til at vi engasjerer oss. Med en gang vi innser noe, må vi handle deretter. Om ikke, hvilken henstikt har det da å innse noe? ” – Thich Nhat Hanh

“Å vite at det finnes et valg er å ha tatt valget” – Ursula Le Guin

“Ingen gjorde en større feil enn han som ikke gjorde noe fordi han bare kunne gjøre litt” – Edmund Burke

En økologi av praksiser

Selv om vi begynte denne artikkelen med å våkne opp, er det ikke slik at den ene dimensjonen er viktigere enn den andre. For eksempel ser noen ut til å våkne opp uten å måtte rydde så mye, mens andre må rydde en hel del.

Hver enkelt av oss trenger å avgjøre hvor vi legger oppmerksomheten vår for å vokse mest og være mest til hjelp. I denne sammenhengen trenger vi gjerne en samling med fokusområder, eller en økologi av praksiser som vitenskapsfilosofen Isabelle Stengers kaller det.

Stengers kaller det en økologi fordi de forskjellige praksisene støtter og påvirker hverandre. De behøver hverandre for å kunne vokse. De gir hverandre liv. Og de utfolder seg kreativt i samarbeid med hverandre.

Det er også nyttig å se alle handlingene våre som praksiser, altså måter å trene på. Med dette unngår vi å bli perfeksjonister ved å tillate det uunngåelige – at vi kommer til kort iblant.

Takk til Birgitte Haug og Jørgen Rafn for gode innspill!

Kilder

Armon, C. Ideals of the Good Life: Evaluative Reasoning in Children and Adults (doctoral dissertation). Boston: Harvard University Press, 1984.

Aurobindo, S. The Life Divine. Twin Lakes, WI: Lotus Press, 1985. ———. The Integral Yoga: Sri Aurobindo’s Teaching and Method of Practice. Pondicherry: Sri Aurobindo Ashram, 1993.

Beck, D. E., and C. C. Cowan. Spiral Dynamics: Mastering Values, Leadership and Change. Cambridge, MA: Blackwell, 1996.

Commons, M. L., F. A. Richards, and C. Armon, eds. Beyond Formal Operations. New York: Praeger, 1984.

Cook-Greuter, S. “Postautonomous Ego Development: A Study of Its Nature and Measurement,” Dissertation Abstracts International 60, no. 6 (1999). ———. “A Detailed Description of the Development of Nine Action Logics in the Leadership Development Framework: Adapted from Ego Development Theory,” 2002, retrieved February 25, 2007, from www.cook-greuter.com . ———. “Making the Case for a Developmental Perspective,” Industrial and Commercial Training 36, no. 7 (2004): p. 275–281.

DiPerna, D., Augustine, H.B. The Coming Waves: Evolution, Transformation, and Action in an Integral Age

Fischer, K. W., and T. R. Bidell. “Dynamic Development of Action, Thought, and Emotion,” in W. D. R. M. Lerner, ed., Handbook of Child Psychology: Theoretical Models of Human Development. New York: Wiley, 2006, p. 313–399.

Fowler, J. Stages of Faith: The Psychology of Human Development and the Quest for Meaning. San Francisco: Harper and Row, 1981.

Gardner, H. Frames of Mind: The Theory of Multiple Intelligences. New York: Basic Books, 1983.

Gilligan, C. “In a Different Voice: Women’s Conceptions of Self and of Morality,” Harvard Educational Review 47 (1977): p. 481–517. ———. In a Different Voice: Psychological Theory and Women’s Development. Cambridge: Harvard University Press, 1982.

Goleman, D. Working with Emotional Intelligence. New York: Bantam, 1998.

Granott, N., and J. Parziale, eds. Microdevelopment: Transition Processes in Development and Learning. Cambridge, U.K.: Cambridge University Press, 2002.

Graves, C., C. Cowan, and N. Todorovic. The Never Ending Quest: Clare W. Graves Explores Human Nature. Santa Barbara, CA: ECLET Publishing, 2005. Housen, A. The Eye of the Beholder: Measuring Aesthetic Development. Harvard Graduate School of Education, 1983.

Kegan, R. The Evolving Self: Problem and Process in Human Development. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 1982

Kohlberg, L. Stage and Sequence: The Cognitive-Developmental Approach to Socialization. New York: Rand McNally, 1969. Loevinger, J. Ego Development. San Francisco: Jossey Bass, 1987.

Loy, D. R. Ecodharma: Buddhist Teachings for the Ecological Crisis

Maslow, A. H. “The Farther Reaches of Human Nature,” Journal of Transpersonal Psychology 1, no. 1-9 (1969).

Miller, M. E., and S. R. Cook-Greuter, eds. Transcendence and Mature Thought in Adulthood: The Further Reaches of Adult Development. Lanham, MD: Rowman & Littlefield,1994.

Piaget, J. The Language and Thought of the Child. London: Lund Humphries, 1926.

Selman, R. L. The Growth of Interpersonal Understanding: Developmental and Clinical Analyses. New York: Academic Press, 1980.

Turiel, E. “An Experimental Test of the Sequentiality of Developmental Stages in the Child’s Moral Judgments,” Journal of Personality and Social Psychology 3(6), 611 (1966).

Wade, J. Changes of Mind: A Holonomic Theory of the Evolution of Consciousness. Albany, NY: State University of New York Press, 1996.

Wilber, K. Integral Psychology: Consciousness, Spirit, Psychology, Therapy. Boston: Shambhala Publications, 2000. Integral Spirituality: A Startling New Role for Religion in the Modern and Postmodern World. Boston: Shambhala Publications, 2006.

Fire dimensjoner for menneskelig utvikling

Har du lyst til å virkelig komme i gang med å meditere?

Med nettkurset Øyeblikkelig mindfulness lærer du alt du trenger på 2.5 time

Begynn å mediter i dag, eller forbedre den meditasjonen du allerede gjør.

Høst godene - og høst mer og mer for hver dag!

Trykk her for å se kurset.