En snarvei til sinnslikevekt

Selv om ordet sinnslikevekt begynner med «sinn», er det ofte mest effektivt å utvikle sinnslikevekt gjennom kroppen. 

Med «sinn» mener vi her det området der vi opplever indre tale og indre bilder, eller det vi gjerne kaller tanker. Effekten av sinnslikevekt er gjerne tydelig i vår indre tale, som blir mer stille når den ikke lenger dømmer og evaluerer det vi opplever. Men sinn og kropp er uløselig bundet sammen, og mye tyder på at kroppens reaksjoner legger grunnlaget for hvordan vi tenker og oppfatter en situasjon.

Sinnslikevekt er først og fremst preget av en følelse av fatning og standhaftighet i møte med utfordringer. Mangfoldet av indre ressurser oversettes på et kroppslig nivå til økt vitalitet, og en evne til umiddelbar tilstedeværelse.

Rethinking Well-Being in Terms of Affliction and Equanimity: Development of a Holistic Well-Being Scale

Derfor er det viktigste stedet vi merker effekten av sinnslikevekt er i hvordan vi forholder oss til negative følelser, smerter og ubehag.

Tilstand og tilbøyelighet

Sinnslikevekt er en oppmerksomhetsevne som blir sterkere over tid og legger et grunnlag for hvordan vi opplever hverdagen. I den forstand er den en tilbøyelighet (engelsk: trait). Sinnslikevekt er også en tilstand (engelsk: state) vi kan fordype oss i når vi øver på oppmerksomhet, og som blir mer og mer tilgjengelig for oss.

Det er helt vanlig når vi begynner å meditere at vi prøver å dytte vekk det som distraherer oss fra bevisstheten. I forsøket på å holde fokuset på den meditasjonsteknikken vi gjør, er det som om vi har en indre dørvokter som står og kaster ut uønskede gjester. Her trener vi på sinnslikevekt ved å la dørvokteren være saklig, ikke-dømmende, aksepterende og vennlig. Vi trener på tilstanden sinnslikevekt.

Etterhvert som vi har meditert en stund, blir denne tilstanden en mer permanent og tydelig tilbøyelighet. Det som før distraherte oss plager oss ikke lenger, og vi tillater at det er flere ubudne gjester til stede i bakgrunnen uten å ville kaste dem ut. Nå trenger vi ikke å fokusere på å ha sinnslikevekt i samme grad, fordi grunn-nivået har blitt så sterkt og stabilt at det blir en plattform for opplevelsen. Også når vi ikke mediterer.

Hvor finner vi sinnslikevekt i kroppen?

For at vi skal bli mer tilbøyelige til å ha sinnslikevekt i hverdagen, må vi øve på tilstanden av sinnslikevekt.

Å trene på hvile er en nøkkel til denne tilstanden. Når du bevisst trener på å hvile lærer du å finne og skape opplevelsen av hvile i alle sansene. Du utforsker avslapning og ro i kroppen, fred i følelsene, stillhet rundt deg og taushet inni deg, og hvile både i den ytre og indre synssansen.

Alle disse formene for hvile påvirker og styrker hverandre. Resultatet er man blir roligere og roligere i kroppen.

Blir det noen gang helt stille? Blir man noen gang helt avslappet? Det kan skje, men det er ikke poenget. Poenget med å øve på hvile er at du også øver på å akseptere det som ikke hviler.

Du trener på å ikke ha motstand mot ubehag eller distraksjoner. Hverken skyve det bort eller trekke det til deg. Ikke plukke og ikke velge. Ikke ønske at noe skulle være annerledes eller forandre seg. Bare la alt være som det er. 

Ved å trene på dette mister ubehaget klebrigheten sin. Det slipper lettere taket. Og samtidig får du mer energi tilgjengelig fordi du ikke kjemper mot opplevelsen din. Som det stod i begynnelsen av denne artikkelen: «Mangfoldet av indre ressurser oversettes på et kroppslig nivå til økt vitalitet, og en evne til umiddelbar tilstedeværelse.»

For mer praktiske instruksjoner, kan du lese om meditasjonsveien Fokus på hvile. Du kan også gå i dybden med kurset Fokus på hvile: Hvordan gi slipp og finne forfriskning

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *