Nyttige definisjoner av mindfulness og oppmerksomt nærvær

Nyttige definisjoner av mindfulness og oppmerksomt nærvær
Forskjellig belysning gir nye perspektiver

Oppmerksomt nærvær er den mest brukte oversettelsen av det engelske ordet mindfulness på norsk. Og som på engelsk brukes litt forskjellige beskrivelser når man forsøker å forklare hva det innebærer. Det er kanskje ikke så rart, for hadde det vært helt innlysende for alle hva det betyr, så hadde det vel vært en viktigere del av kulturen vår. Og samtidig vet vi at mindfulness og meditasjon påvirker mange deler av hjernen, derfor er det ikke så enkelt å finne en dekkende medisinsk definisjon.

Det finnes i dag en rekke definisjoner av mindfulness og oppmerksomt nærvær. I denne bloggposten ser vi på noen av dem for å belyse forskjellige aspekter av begrepet.

Våken i nuet

Mange moderne bøker om mindfulness og meditasjon bruker denne definisjonen fra legen og mindfulness-pionéren Jon Kabat-Zinn:

Å være oppmerksom på en spesiell måte:
Med hensikt, i øyeblikket og ikke-dømmende.
(Kabat-Zinn 1994)

Vi kan oppsummere dette med «evnen til å være våken i nået», som Åsa Nilsonne, professor i medisinsk psykologi ved Karolinska Institutet i Stockholm, uttrykker det. Hennes forenklete definisjon legger dog ikke vekt på den ikke-dømmende delen av mindfulness. Fordelene med begge disse definisjonene er at de er korte og enkle å forstå uten mye forklaring. En ulempe er at de ikke er ment som vitenskaplige definisjoner, og er derfor ikke så lette å å bruke som utgangspunkt for forskning.

Optimal samhandling

John Yates, tidligere professor i nevrovitenskap og meditasjonslærer, har en annen synsvinkel. Han definerer mindfulness som:

[…] den optimale samhandlingen mellom oppmerksomhet og perifer bevissthet.
(Yates 2015)

I denne definisjonen skiller Yates mellom oppmerksomhet og perfier bevissthet som to forskjellige modus i bevisstheten vår. Den første, som han kaller oppmerksomhet, er der fokuset vårt er – selv om fokuset kanskje hopper hit og dit. Den andre, perifer bevissthet, er det vi enser i bevisstheten utenfor det vi fokuserer på. Sett på denne måten er oppmerksomheten der vi analyserer og gir retning til opplevelsen vår, mens den perifere bevisstheten står for sammenhengen.

Han skriver, «Når den ene eller den andre ikke gjør jobben sin, eller når disse to ikke samarbeider bra nok, så takler vi situasjoner på en mindre effektiv måte. Kanskje overreagerer vi, eller vi gjør dårlige beslutninger, eller feiltolker hva det er som skjer.»

Kognitiv mindfulness

Yates’ definisjon minner om perspektivet til Ellen Langer, professor i psykologi ved Harvard Medical school. Hun har en forståelse som er mindre interessert i meditasjon som sådan, dog uten å være avvisende til det. Derimot er hun mer interessert i hvordan vi forholder oss til verden på en mer oppmerksom måte, noe som gjerne kalles kognitiv mindfulness. For Langer har ikke oppmerksomhet noen spesifikk definisjon, men er et vidt begrep som har flere fasetter:

Når vi er oppmerksomme,
* ser vi en situasjon fra flere perspektiver
* forholder vi oss til informasjonen gitt i situasjonen som om den var ny
* forholder vi oss til sammenhengen som informasjonen gis i
* skaper vi nye kategorier for å forstå denne informasjonen.
(Langer, 1997)

Et slikt perspektiv på mindfulness er nyttig i pedagogikk, i medisin, i økonomi og en rekke andre områder. Les mer om Langers forskning og tanker i denne bloggposten.

Oppmerksomhetsferdigheter som samarbeider

Jeg synes alle disse definisjonene er nyttige, men bruker selv i min undervisning definisjonen til Shinzen Young:

Mindfulness er et trekløver av oppmerksomhetsferdigheter som samarbeider: Konsentrasjon, sinnslikevekt og sanseklarhet.

Konsentrasjon er evnen til å fokusere på det du vil, når du vil det.
Sinnslikevekt er evnen til å la sanseopplevelser komme og gå uten å skyve dem vekk eller trekke dem til deg.
Sanseklarhet er evnen til å kunne skjelne mellom de forskjellige delene av sanseopplevelsen.
(Young 2013)

Denne definisjonen er bevisst formulert slik at den er lett å forske på, fordi alle delene av den har også klare definisjoner.  Det gjør også at det blir lettere å undervise. En hjerneforsker som er inspirert av Shinzen er Dave Vago, som har sin egen utmerkede samling av perspektiver på mindfulness.

Hvilken av disse definisjonene er best?

Disse definisjonene har litt forskjellig bruksområde, alle med sine fordeler og ulemper. Det som uansett er selve testen på om definisjonene er gode, er om de skaper resultater, enten inne i oss, ute i verden, eller i forskning. Det er ikke opp til oss å hevde at en definisjon er bedre enn en annen i et gittt område, vi må kunne vise det i praksis.

Hvilken definisjon får du mest ut av?

Kilder

Jon Kabat-Zinn, Coming to Our Senses (1994)
Åsa Nilsonne, Vem är det som bestämmer i ditt liv? Om medveten närvaro (2004)
John Yates, The Mind Illuminated: A Complete Meditation Guide Integrating Buddhist Wisdom and Brain Science (2015)
Ellen J. Langer, Mindfulness (1989)
Shinzen Young,  What is Mindfulness (PDF)  (2013)

Lyst til å virkelig komme i gang med å meditere?

Bli med på mitt nye nettkurs "Øyeblikkelig Mindfulness" hvor du på kun 2.5 time blir fullstendig utrustet til å begynne din praksis.

Høst godene samme dag - og høst mer og mer for hver dag!

Trykk her for å se kurset.