Å være tilstede med andre mennesker

Å være tilstede med andre mennesker

“Kan nærvær være uoppmerksomt?”, spurte jeg meg selv og vennene mine. Javisst, fikk jeg til svar, man kan være tilstede, men uoppmerksom. Eller man kan være fraværende og distansert, men samtidig være oppmerksom på det som er uvesentlig. Som når noen gråter, og du maser om hvorfor de gråter i stedet for å lytte til gråten og bare være der.

Så hva vil det si å være nærværende og oppmerksom med andre mennesker? Et godt eksempel finner vi i Ole Brumm.

“Plutselig kom Ole Brumm og Nasse Nøff på at de ikke hadde hørt noe fra Tussi på flere dager, så de tok på seg hattene og frakkene sine og ruslet gjennom Hundremeterskogen bort til Tussis pinnehus. Inne i huset satt Tussi.

“Hallo Tussi,” sa Brumm. “Hallo Brumm. Hallo Nasse,” svarte Tussi med en rolig stemme. “Vi ville bare se til at alt var bra med deg,” sa Nasse, “fordi vi har ikke hørt noe fra deg på mange dager, og derfor ville vi bare vite om du hadde det bra.”

Det ble stille et øyeblikk.

“Har du det bra, Tussi?” spurte Nasse.

“Vel, svarte Tussi.. jeg vet ikke, for å være ærlig. Er det noen av oss som egentlig har det bra? Det er det jeg spør meg selv. Alt jeg kan fortelle dere, er at akkurat nå så føler jeg meg veldig trist, og alene, og det er ikke mye moro å være i det hele tatt, og det er grunnen til at jeg ikke har plaget dere – fordi dere vil vel ikke kaste bort tiden deres med å være med noen som er triste, og alene, og ikke er mye moro i det hele tatt, ville dere vel?”

Brumm så bort på Nasse, og Nasse så på Brumm, og så satte de seg begge ned på hver sin side av Tussi. Og han så overrasket på dem. “Hva gjør dere..?”

“Vi sitter bare her med deg,” sa Brumm, “fordi vi er vennene dine. Og ekte venner bryr seg ikke om noen føler seg triste, eller alene, eller ikke er mye moro å være med i det hele tatt. Ekte venner er der for deg uansett! Så her er vi.”

“Oi,” sa Tussi. “Oi.” Og der satt de alle tre i stillhet, og mens de sa ingenting; på en eller annen måte, nesten umerkelig, begynte Tussi å føle seg litt bedre. Fordi vennene var der. Ikke mer; ikke mindre. ”

A.A. Milne

 

Å være tilstede med andre mennesker
Det er en grunn til at disse Ole Brumm-bøkene er klassikere. Disneys versjoner får du billig av meg, men de originale bøkene kan leses igjen og igjen for stadig nye oppdagelser. Men la oss holde oss til temaet..

 

Tre grunnleggende prinsipper

En som var veldig opptatt av oppmerksomhet og nærvær med andre mennesker var psykologen Carl Rogers. Han har hatt stor innflytelse på psykologien, særlig den delen av psykologien som er interessert i vanlige mennesker, og ikke bare sinnslidelser. Dette kalles også for den humanistiske psykologien, og Rogers gren kalles gjerne for personsentrert tilnærming.

I personsentrert tilnærming har man tre prinsipper i forholdet mellom terapeut og klient. Disse var ment for å beskrive det beste fundamentet for psykoterapi, men de er nyttige for alle oss alle i alle relasjoner. (ALLE!) Ikke minst er de nyttige for profesjonelle i det vi kan kalle empatiske yrker. Her finner vi alle i helsevesenet og forskjellige terapeuter, lærere og barnehageansatte, og også saksbehandlere slik som advokater og rådgivere.

Disse prinsippene er:

  1. At vi er autentiske
  2. At vi er empatiske
  3. At vi har uforbeholden positiv holdning til den andre

La oss se på hver av disse. Det blir ganske teknisk, men jeg tenker det også er nyttig.

Prinsipp 1: At vi er autentiske

Rogers kaller dette for “kongruens”. Dette er bare litt fancy fremmedord for to ting:

  • det at vi har evnen til å være kontakt med vår egen indre opplevelse.
  • at vi er villige til å kommunisere hva som foregår i vår egen indre opplevelse

Når vi er i kontakt med oss selv framstår vi ikke bare som ekte og tilstede i et møte, men vi handler også med mer integritet. Vi bringer med oss “hele oss” inn i møtet.

Innenfor våre mindfulness-begreper, handler begge disse om sanseklarhet rundt indre bilder, indre tale og emosjonelle følelser. Med denne sanseklarheten får vi mer sinnslikevekt, og dette innvirker på de rundt oss og gjør kommunikasjonen klarere for alle parter.

Dette handler også om å ha størst mulig klarhet i alle sidene i en samtale eller konflikt: Handler dette om meg og mine behov, deg og dine behov, eller oss og våre felles behov?

Prinsipp 2: At vi er empatiske

Rogers skriver:

Å være empatisk er å oppleve den andres interne referanseramme nøyaktig, og med de emosjonelle komponentene og betydninger som tilhører referanserammen, som om man var den andre personen, men uten noen gang å miste sin egen “som om”-tilstand.

Dette betyr at man føler den andres smerte eller glede som den andre føler det, men uten noen gang å miste bevisstheten om at det er som om jeg ble skadet, glad, osv. Hvis denne “som om”-kvaliteten er tapt, er det identifikasjon.

Dette sitatet er ganske tungt, så la oss klargjøre noen begreper. Empati kan ha flere betydninger, men jeg synes det er nyttig å bruke de følgende definisjonene:

a) Empati er ikke det samme som identifikasjon

Mennesker er naturlig empatiske. Vi er sosiale vesener

og skapt til å ta vare på hverandre, og derfor påvirkes vi av andres følelser. På samme måte som at vi får lyst til å gjespe når andre gjesper, eller ler når andre ler, “smittes” vi av andre menneskers sinnsstemning. Har vi for lite tilgjengelig sinnslikevekt, kan det bli for mye for oss. Istedet for at vi legger merke til stemningene, så fester de seg og vi identifiserer oss med dem.

Identifikasjon fører til at vi begrenser et videre utsyn, og vi mister vår evne til å være autentiske.

b) Empati er ikke det samme som sympati

Sympati er noe man gir – f.eks. at man sier at man synes synd på noen.

Problemet med dette er at det veldig fort blir uekte eller ikke-autentisk. Intensjonen er ofte god, men man handler ofte med et ønske om å ville “fikse” den andre heller enn å ha uforbeholden aksept. Med et mindfulness-språk kan vi si at vi heller investerer i å ha sinnslikevekt med øyeblikket og situasjonen, heller enn å søke mot fortid eller framtid. Denne gode tre-minutters filmen ser mer på forskjellen mellom empati og sympati (engelsk).

c) Empati er ikke det samme som medfølelse

Medfølelse er den gode versjonen av sympati fordi dette er også noe vi gjør aktivt. Samtidig prøver vi ikke nødvendigvis å forandre eller “fikse” den andre når vi har medfølelse. Med empati mener vi evnen til å se synsvinkelen og kjenne følelsene til en annen person, mens medfølelse er når disse følelsene og tankene også inkluderer ønsket om å hjelpe. Det er ikke nødvedigvis noe galt i det selvsagt, men det er nyttig å være presis om begrepene.

Når vi aktivt utøver medfølelse er det en versjon av meditasjonsveien Positiv næring, og kan være en måte å redusere empatisk relatert stress på. Men dette henger mer sammen med Carl Rogers’ tredje fundamentale prinsipp for personsentrert tilnærming – uforbeholden positiv holdning.

Prinsipp 3: At vi har uforbeholden positiv holdning til den andre

Dette innebærer igjen flere punkter:

Vi aksepterer den andre uten forbehold

Vi forsøker ikke å forandre vedkommende og vi forventer heller ikke at de kommer til å forandre seg i framtida.

Selvsagt kan det hende at vi ønsker at en person f.eks skal bli kvitt rusproblemene sine, men vi forventer ikke at vedkommende forandrer personlighet.

Vi viser respekt og legger forholdene til rette for at vedkommende kan uttrykke seg

Vi holder øyekontakt; vi velger riktigst mulig tidspunkt å ta konflikter på; vi legger bort mobiltelefonen osv.

Vi lytter aktivt

Vi kan for eksempel hjelpe den andre med å klargjøre sine følelser og tanker med å speile dem tilbake: “Så hvis jeg forstår deg rett, så føler du deg frustrert over at vi måtte endre på vaktlistene.”

Vi holder aktivt positive følelser i bevisstheten

Dette kan være en eller flere av de følgende følelsene, avhengig av situasjon og person: respekt, vennlighet, etisk rettferd, medmenneskelighet, medfølelse, kjærlighet, omsorg, osv.

Å være uforbeholden positiv til den andre er ikke alltid like lett. Soryu Forall, som underviser mindfulness til lærere gjennom Center for Contemplative Learning, sier det ganske radikalt.

Dersom du ikke er i stand til å se alle elevene dine som fantastiske personer, må du sette deg tilbake på meditasjonsputa.

Det er kanskje ekstremt for de fleste, selv om det å sette seg tilbake på meditasjonsputa ikke er noen skam. Likevel forteller det noe om hvor viktig Forall mener prinsippet om uforbeholden positiv holdning er.

Å være tilstede med andre mennesker
“Vi sitter bare her med deg,” sa Brumm, “fordi vi er vennene dine. Og ekte venner bryr seg ikke om noen føler seg triste, eller alene, eller ikke er mye moro å være med i det hele tatt. Ekte venner er der for deg uansett! Så her er vi.” “Oi,” sa Tussi. “Oi.” Og der satt de alle tre i stillhet, og mens de sa ingenting; på en eller annen måte, nesten umerkelig, begynte Tussi å føle seg litt bedre. Fordi vennene var der. Ikke mer; ikke mindre.

Fra terapi til hverdagsliv

Relasjonen mellom psykoterapeut og klient anslås til å være minst 30% avgjørende for et positivt utfall av terapien. Og de fleste er vel enig i at en god relasjon er alfa og omega for all god kommunikasjon.

Hvor viktige opplever du at disse tre prinsippene er i ditt arbeid og i dine relasjoner?

Bonus for faglig interesserte

For å se hvordan Rogers jobbet med sine klienter, kan du se denne opplæringsvideoen. Her er en analyse av videoen på norsk som henvender seg til terapeuter.

Kilder

Rogers, C. (1959): A Theory of Therapy, Personality, and Interpersonal Relationships as Developed in the Client-Centered Framework. In E. Koch (Ed): Psychology: A Study of a Science, Vol. 3, New York: McGraw-Hill, s. 210-211, oversettelse v. undertegnede
Illustrasjoner ved E.H. Shepard

Takk

Takk til Ulrik Heger, Jonas Laberg og Eli Furnes for inspirasjon!

Lyst til å virkelig komme i gang med å meditere?

Bli med på mitt nye nettkurs "Øyeblikkelig Mindfulness" hvor du på kun 2.5 time blir fullstendig utrustet til å begynne din praksis.

Høst godene samme dag - og høst mer og mer for hver dag!

Trykk her for å se kurset.